Print/ last ned:
Et godt eksempel på en situasjon der disiplene slet med å forstå den dypere, åndelige meningen bak Jesu forkynnelse. Det var altså ikke bare fariseerne og saddukeerne som ofte mistolket Jesu ord og hadde problemer med å forstå den dypereliggende meningen.
Jesus brukte som kjent ofte ting fra naturen, fra det fysiske riket, som symboler, for å prøve å bringe tankene deres over til Hans åndelige rike.
Fra Matteus kapittel 16:4-12 "Fariseernes og saddukeernes surdeig
Og da de kom over til den andre siden, hadde disiplene glemt å ta med brød. Jesus sa til dem: Se til å ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.
Da tenkte de ved seg selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt med brød.
Men Jesus visste det, og sa: Dere lite troende! Hvorfor tenker dere ved dere selv at det er fordi dere ikke har tatt brød med? Forstår dere ennå ikke?
Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere tok opp, eller de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange store kurver dere da tok opp?
Dere må da skjønne at jeg ikke snakket til dere om brød!
Men ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig!
Da forsto de at han ikke hadde ment at de skulle ta seg i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og saddukeernes lære."
Så vi ser altså at både disiplene og fariseerne og saddukeerne, som alle hevdet å tjene den sanne Gud (Guden av Abraham, Isak og Jakob) var i kategori umodne i starten etter at nytt lys ble åpenbart for dem.
Alle gruppene slet med å forstå den åndelige betydningen i Jesu lære. Men det var likevel vesentlige forskjeller.
Disiplene var lærevillige og anerkjente at de ikke hadde alle svarene og fort kom til kort, slik at de var ydmyke nok til å kunne ta imot den høyere lære, fra Jesus.
Mens fariseerne og saddukeerne nektet å bevege seg, de ble stående fast i sin begrensede sannhet og tok ikke imot de mer fullmodne, dypere sannhetene.
Det krevde et kors å ta imot dem, for å kunne gå videre oppover mot Guds rike. Blant annet det å svelge sin egen stolthet og utilstrekkelighet. Deres sterke behov for å overkontrollere alt i henhold til den begrensede sannheten de hadde fått, slik at de forble loviske og permanent knyttet til den gamle, umodne loven, pakten og ordenen (det jordiske tempel). Og det å tørre å stå frem og bli med på den upopulære siden, uten at andre tok det steget før dem.
De fleste av og går igjennom ulike faser. De fleste har hatt en fariseer fase og mange andre faser. Til og med en Nebudkadnesar fase. Men så gjelder det altså å hoppe over på rett tog (da snakker jeg mest om mind set, mer enn nødvendigvis kirke medlemskap), når kallet kommer, og ikke vente for lenge, for å ikke bli sittende fast på et tog som ikke har Guds rike som siste destinasjon. Vi trenger en billett til himmelen, ikke en billett til Rom. Hele serien "Guds karakter. Forsvart"
Commenti