top of page

Guds vs. Dyrets bilde. Del 3. Kjernen i saken.

Print /last ned:

- en kristen (kirke, nasjon eller individ) som begynner å snakke som et lam, ved å motta tilgjengelig nåværende lys. Likevel, hvis de senere ikke går videre og mottar dagens lys, vil de ved å stå stille (sette seg fast i gjørma = ytre, grunnere lagene), fortsette å synke, og ende opp med å snakke som en drage.


Å stå fast i den gamle, umodne, nå, falne pakten og ordenen = det kjødelige og jordiske / verdslige. Vandrer ved beskuelse, lenket til prinsen av denne gamle, falne jorden.


De drar det hellige, åndelige (Guds rike), ned til denne gamle verden (denne verdens rike), snarere enn å bevege seg oppover og fremover, mot økt lys i Gud. 》 Den nye, modne orden og pakten til Jesus Kristus, som skal herske på denne gamle jorden, skapt på ny. Slik blander de religion og politikk = det hellige med det uhellige = Babylon.


Dette er tilfelle for alle de falne, babyloniske kirker, nasjoner og individuelle troende. Å vandre ved beskuelse og ikke tro, i ånden, og slik ikke komme videre og motta dagens lys, og dermed bli sittende fast i et BEGRENSET LYS uten unnskyldning, er også en fellesnevner for alle falske (falne) religioner, ideologier og også humanisme / ateisme . Ta islam, jødedom, romersk katolisisme, falne protestantiske kirker (doktrinemessig altså), spiritualisme, paganisme, ideologier som nazisme, kommunisme og sosialisme m.m.


Siden Gud har samvittighetsfulle "juveler" som lever opp til lyset de har mottatt individuelt i alle kirker/trosretninger, er de i en frelst tilstand inntil de får mer, tilstrekkelig lys og ropt ut fra Babylon. Et av målene med de 3 englers budskap, er å motta og forkynne så mye lys som vi kan på det nåværende tidspunkt, samtidig som vi avslører feil, slik at vi alle kan komme videre og nå en høyere standard og motta den mer fullstendige loven og sannheten slik at det blir en del av vår nye karakter, fra gammel og umoden til ny og modent menneske i Kristus. Husk at mange individer i andre trosretninger kan ha kommet lenger på noen områder enn de som tror de har fått alt lys. Det kreves mer av dem som har fått mer lys. Alle er kalt til å gå videre fra det ståstedet de er på nå.


Dette er / var også tilfelle for de falne englene, og opprørslederen, Satan, som en gang var hellige, og levde opp til dagens lys, til det ble funnet urettferdighet i ham. Han hadde mange sjanser til å omvende seg, men oppviglet til opprør og krig i himmelen i stedet. Så fortsatte han å falle, selv etter å ha blitt kastet ned til denne jorden.


Fra hellig og rettferdig, til uhellig og urettferdig.

Hvorfor ble ikke Kristus til "dyret" da han kom som et menneske? Fordi det bare var det ytre, det fysiske. Han var fortsatt Gud i sine innerste deler, det aller helligste, hjertet og sinnet. Guds rike er på innsiden, det usynlige, evigvarende, i ånden.


Mens Satan ikke falt fysisk, fra engleskikkelse til menneskeskikkelse. Likevel falt han og fortsatte å falle i sitt hjerte og sinn, i sine innerste deler, sitt hjerte og sinn, sin ånd.


Johannes' åpenbaring 3:20

"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg." Men legg merke til at det var Jesu frie vilje -offer, ettersom han var den enbårne Guds Sønn, det siste vesen som måtte gjennomgå en helliggjørelse, og likevel valgte han å gjøre dette utrolige offeret, og begi seg ut på denne ekstremt utfordrende reisen, for å kunne redde menneskeheten. Som inkluderer å senere kunne bli frelseren, helliggjøreren og rådgiveren for helliggjørelsen av den falne menneskerasen. Ved å ha erfart menneskets natur 4000 år etter fallet, ville han være i stand til å sympatisere med menneskets svakhet og veilede dem i deres helliggjørelse slik at de kunne overvinne deres menneskelige karakter og bli født på ny, gjenskapt i Guds bilde. Siden menneskeheten av natur har falt stadig mer nå i 6000 år, siden menneskets fall av de første forfedrene til menneskeheten, Adam og Eva.

Legg merke til at helliggjørelse, som er gjenskapelsen i Guds bilde, først og fremst er en indre fornyelse av hjerte og sinn. Deretter fysisk på andreplass. Kristus mottok ikke sitt herliggjorte, udødelige legeme før han hadde vunnet seieren ved døden. Det var ikke før han stod opp igjen fra de døde. Vi må også ta vare på vår fysiske kropp, men den blir ikke fullkommen før Jesu andre komme. Døden er den siste fiende som skal overvinnes. Denne siste, ytre transformasjonen fra jordiske til udødelige kropper, finner sted ved den siste basunen. (1.Kor 15: 51-53). Selv om vi vil fortsette å vokse opp til vårt fullkomne fysiske potensial i himmelen. Vi er alle falne og er av fallen menneskelig natur helt til den dag vi eventuelt overkommer ved Guds kraft.


Vår egen karakter, sønner og døtre av Adam og Eva er fallen. Vi må bli helliget og gå fra en fallen menneskelig natur under kjødets / verdens lov og ånd, å bli født på ny av Guds lov og ånd, og slik bli gjenskapt i Guds bilde av den treenige Gud. Inntil vi har oppnådd fullmodenhet og oppnådd seier ved å motta og bli fylt med Kristi rettferdighet, er vi alle fortsatt under bildet av den gamle, umodne orden, jordens orden, dyret, det naturlige mennesket. Den umodne kristne som ikke er født på ny, og modnet, er fremdeles loviske, fremdeles bundet av lovens bokstav. Derfor vandrer de fremdeles ved beskuelse, ved kjødet, ikke ved ånden, ved tro.


Bare Jesus Kristus avanserte perfekt i helliggjørelsen og falt aldri, noe vi alle har gjort. Og derfor fortjener vi korset, i motsetning til Guds Sønn som aldri falt. Siden synd er et bevisst valg, syndet Jesus aldri. Dermed avanserte han perfekt hele veien, og syndet aldri mot sin himmelske Fader og Guds lov og ånd. Selv om han tok på seg den falne menneskelige natur og lærte lydighet av det han led, det vil si ved Guds helliggjørelse og disiplin: korsets vei.


Mens Lucifer ikke falt fysisk, fra skikkelsen til en engel til det av et menneske. Likevel falt han og fortsatte å falle i sitt hjerte og sinn, i sin innerste sjel, hans ånd.


Husk også at når vi kommer til kort, eller innser at vi ikke har gjort noen fremskritt på lenge, eller til og med gått i feil retning (bort fra Kristus, ofte uten å innse det på grunn av selvbedrag), har vi en sjanse til å omvende oss, snu og fortsette å gå på den smale stien, marsjere videre, oppover, innover, fremover, mot Guds rike. Det er gode nyheter.


(Luk 17:21. 2. Kor 4: 16-18. Hebreerne 8:10. Romerne 2: 28-29. Gal 3: 26-29) Resten av serien: "Identifisere Guds vs Dyrest bilde segl og merke"



Comments


bottom of page