Skriv ut /last ned:
I begynnelsen Litt mer om hvorfor Gud tillater disse 6000 + årene her på jorden. En del fra Guds ord, samt noen tanker jeg har gjort meg.. 1. Mosebok 1:1 Guds Ånd = Skaperen
Usynlig. Likevel er han kjærlighet. Hans rike, hans lov, hans ånd, hans karakter = guddommelig kjærlighet.
Siden Faderen og Sønnen er kjærlighet, ville Gud ha en familie, et samfunn. Derfor skapte de "skapelsen". Engler, menneskehet, dyreriket. I den rekkefølgen med tanke på hierarki. Skapelsen representerer det "synlige", det observerbare, det tilsynelatende. Skapelsen kommer på andreplass. Alltid under skaperen i hierarki og autoritet og prioritet. Det samme gjelder hva skapelsen representerer. (Kristi lov = Åndens og troens lov).
Bibelen sier i Hebreerne 2: 9-11:
"Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.
For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser. Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre. . . " -Hebreerbrevet 12:14:
"For uten helliggjørelse skal ingen se Herren."
Så her ser vi fra Guds ord at en av grunnene til at han tillater disse 6000 årene + utfolde seg, skyldes egenskapene til hans lov og karakter av guddommelig kjærlighet. Han ønsket et fellesskap, en familie. Og han visste helt siden begynnelsen at bare de som er rene og hellige og har en tro, og fylt med samme lov og karakter, vil noensinne kunne forenes som en. Ellers har vi helvete. Det er den eneste måten evig glede og kjærlighet noensinne kunne ha blitt oppnådd. Og hver eneste sjel, både engler og mennesker, har fått et valg. Alle har fått gaven å velge Guds rike, og mennesker, Jesu helliggjørelse og hans vei til rettferdighet.
Kristus var Faderens enbårne Sønn. Men Bibelen sier at Faderen ønsket mange sønner.
Så kanskje var korset den eneste måten dette kunne skje på? For alle som vil regjere på den nye jorden. Det innebar et offer til en viss grad for alle. Spesielt for den falne rase, men enda mer for den plettfrie Guds Sønn. Samtidig fortjente de falne ikke nåden og frelsen, og korsets vei var en gave fra Gud. Men gaven vi mottar innebærer likevel at vi ofrer selvet og verden.
Og Faderen ofret sin egen enbårne Sønn. Det var Faderen og Sønnen som ikke hadde trengt å ofre noe, da de var og er perfekte og ufalne. De gjorde det utelukkende av uselvisk kjærlighet for skaperverket. Når det gjelder englene som aldri falt, måtte de ikke gå på korsets vei, men det innebar mye arbeid og offer også for dem. Ellers kunne muligheten for en familie, et samfunn av hellige vesener, sannsynligvis ikke ha eksistert i all evighet? For når den mest perfekte av alle de skapte englene kunne falle i denne grad, hva ville ha forhindret flere av de hellige englene i å falle før eller siden? Det ser ut til at Guds lov måtte demonstreres for at de skapte vesener virkelig kunne stole på Gud som den suverene Herre, og hans lov og regjering som hellig og rettferdig. Det er kun ved Gud og Hans nåde at skapelsen kan bli og forbli fylt med Hans guddommelige kjærlighet.
Hjertene og sinnene våre må testes og renses grundig i Jesu helliggjørelse og ved Hans offer og frelsesgave, for at Gud skal kunne stole på at vi aldri vil være årsak til at syndeviruset oppstår på ny, etter dommens dag, hvor synden vil bli fjernet fra Universet, dersom vi slipper inn i Guds rike.
Merk også at Jesus gikk korsets vei, som vi også må gå, selv om Han gikk gjennom mest lidelse av alle og uten synd. Men Han led også døden for våre synder, for at vi skulle slippe den andre død. Vi kan kun elske og bære rettferds frukt, inkludert selvoppofrelse, ved at Gud elsket oss først, og ved Hans nåde. Så alt er like fullt av Ham og ved Ham, selv om vi må velge å tro på og samarbeide med Gud og gå den veien Han har forberedt for oss.
Siden sann kjærlighet er fri, må den velges. Da skapelsen ikke er ufeilbarlig og ufullkommen i forhold til Skaperen som er ufeilbarlig og perfekt, kom det onde inn. Stoltheten i skapelsen kom først inn gjennom Lucifers engel. Lucifer, den høyeste engelen i himmelen etter Kristus, klarte å få 1/3 av skapelsen på sin side i sitt opprør mot Gud. Han og resten av de falne englene ble kastet ut av himmelen, fordi de ikke angret. Lucifer som ble Satan etter han ble kastet ut av himmelen, som representerer prinsen i denne verden, fikk lov til å demonstrere sin lov og filosofi her på denne jorden.
Legg merke til at konger og fyrster i denne verden betyr hver eneste person, som ikke omvender seg. Husk at kongen i Babylon, Nebudkadnesar, angret på sin stolthet og ble frelst. Hver person som setter seg opp på samme nivå som Gud, som lik i autoritet som skaperen, tror de er en konge = gud i seg selv. Selv om de ikke tror på en gud, tilber de fremdeles skapelsen og anerkjenner ikke en Gud, skaperen, som den øverste, langt over skapelsen. Kristne er også i fare her, hvis de ser sannheten som representerer Gud, som begrenset. De tror som standard at Gud og hans sannheter har begrensninger, og dermed gjør de Gud til en liten gud, som er Satan eller skapelsen.
Når det er sagt, dersom vi tar veien frem mot rettferdighet, for å få del i den guddommelige naturen, så er ikke det ensbetydende med at vi blir guder, men vi kan bli Guds sønner og døtre. Fordi vi blir oppdratt, utdannet av Ham, i hans guddommelige rettferdighetsskole. Detter er veien til å bli gjenskapt i Guds bilde.
Kristus trappet ned fra sin trone og tok på seg menneskets natur, mens han fortsatt var Gud i sin indre natur (av nåde = kraft fra Guds hellige ånd gjennom tro), for å vise oss det guddommelige mønsteret. Samt for å bli det store offerlammet som kan ta bort verdens synd. Guddom og menneskehet kombinert. Hans vei er korsets vei, korsfeste kjødets lov (gammel pakt/ lov) som kjennetegnes ved å vandre i beskuelse, mer enn ved tro.
Gud ber oss å følge i vår herre, Jesus Kristi, fotspor og korsfeste vårt kjød, det vil si kjødets lov som er denne verdens ånd og lov. Dersom vi går videre på denne veien, og består ulike tester og prøvelser, uten å gi opp vår tro, vil vi komme nærmere Gud og Kristi hjerte. Det betyr at vi blir nødt til å smake på mange av de samme sorgene som Kristus måtte smake, blant annet når vi blir konfrontert med menneskehetens/skapelsens hjerte uten Guds ånd.
Vi blir nødt til å drikke dette bitre begeret, også for å forstå Guds lov og karakter bedre. For å forstå hva guddommelig kjærlighet er, må vi oppleve fraværet av denne kjærligheten, for å kjenne den store kontrasten. På denne måten vil vi lære å hate denne verdens ånd, og lære å elske Gud og Kristus, skaperen. Vi blir nødt til å gå gjennom kjedsomhet, ensomhet, lidelse, hverdagslige forhold, alle disse opplevelsene og tilstandene som er en konsekvens å bli konfrontert med denne verdens lov og ånd. Denne verdens ånd vil alltid prøve å trekke deg tilbake og bort fra Gud og himmelen. De vil alltid prøve å «dra deg til helvete», som er denne verden, og skaperverkets hjerter og sinn som ikke er fylt mer fullstendig med Guds ånd. Det er strengt nødvendig å passere gjennom disse negative opplevelsene for at vi skal hate synden, og denne verdens ånd så mye, at vi til slutt vil være trygge på ikke å la synd oppstå for andre gang. Så et perfekt hat mot ondskap og synd, i samsvar med Guds normer. “Ondskap i Herrens øyne”. Fordi denne verden vil kalle godt for ondt og ondt for godt. Vende mørke til lys og lys til mørke. Forsøke å snu Gud til Satan og Satan til gud.
Hele serien "Guds karakter. Forsvart"
Comments