Dyret vil søke å endre tider og lover ... Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes hellige, og tenke på å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for én tid og tider og en halv tid*. Daniel 7:25. Det vil si Guds lov.
Dette ser vi eksemplifisert i sabbatsbudet, det fjerde bud. Det budet som spesifiserer Gud som skaperen, og hans autoritetsområde og herredømme, er blitt endret fra den 7. dagen (7 representerer Gud) til den første dagen, uten noen autoritet fra skaperen, og slik overfører autoriteten til skapelsen. Derav et symbol på å tilbe skapelsen over skaperen. Å si at det ikke er noen forskjell med tanke på hovedvekt og verdi i forhold til det ytre og indre mennesket, er omtrent det samme som å si at det ikke er noen forskjell med hensyn til prioritering av Kristi 1 og 2. store bud.
Disse hovedbudene oppsummerer jo de ti bud. De fire første budene summert opp i det første, og de seks siste oppsummert i det andre.
1. Kjærlighet til Gud, skaperen. Usett. Evig. Himmelsk.
2. Kjærlighet til skapelsen. Sett. Midlertidig. Jordisk.
Satan, denne verdens ånd, "kongen av Babylon", dyret, prøver å sidestille det første og det andre store budet. Ved å gjøre dette prøver han å sidestille skapelsen med skaperen. Han selv som Gud. Hans formål hele denne tiden.
«Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. .» - Hebreerne 11:3
Den gamle, umodne loven og pakten representerer det beskuelige, det ytre/overfladiske: loven i bokstaven. Derav en fallen lov, etter at lyset kom, og det var et skifte fra den gamle ordenen/loven til den nye. Den nye, modne, evige loven, pakten og ordenen representerer det åndelige, det indre, det dypere, usynlige, evige, først. Jesus er herre over både det fysiske, men representerer enda mer det åndelige. Mens Satan kun er herre over det fysiske riket.
Det nye lyset er ikke nytt, men har eksistert siden tidenes begynnelse. Det åpenbarer Gud, som er sannheten og lyset, gradvis. På grunn av synd, og fordi Guds lov er basert på guddommelig kjærlighet, som er gratis og etter eget fritt valg, var det uunngåelig at vi måtte bli presentert for mørke og synd i en periode, slik at vi kan vandre fra umodenhet (mørke) til modenhet (lys). Denne nye, evige loven og pakten representerer loven av tro og ånd. Dette er å vandre, ikke ved beskuelse, men ved det usynlige (tro), som er av evig verdi.
Så, under den gamle ordenen, under den gamle pakt, ser vi Gud nå ut til menneskeheten (skapelsen) i en mer synlig og bokstavelig forstand. Miraklene er mer av en fysisk, tilsynelatende natur. Bokstavelig ild, bokstavelig deling av havet, mer fokusert på fysisk helbredelse. Guds stemme var mer bokstavelig, hørbar. Etter hvert som tiden går, og spesielt etter Kristi død, som markerer et betydelig skifte fra den gamle til den nye loven, et skifte fra det seremonielle, ytre og tilsynelatende / beskuelige, bokstavelige, fysiske og sanselige, det forgjengelige. Til å gå mer og mer over til det åndelige, det indre, det usynlige, det dypere, av evig verdi. Som kjennetegner mer den nye, modne loven og pakten.
Kristus når han kom første gang, var Gud, ikke i sin ytre natur, kjødet, men det indre. I sitt hjerte og sinn, ved å ha Guds ord og lov perfekt skrevet på sitt hjerte og sinn, ved et fullstendig mål av den hellige ånd. Derfor var hans karakter, Gud..
Jesus, Guds enbårne sønn, er herre og øversteprest, og slik representert av den nye eller modne pakten: det usynlige, det dypere, det åndelige, det evige.
Skapelsen i seg selv er representert av det observerbare, det bokstavelige, det mer overfladiske, de mindre tingene, det forgjengelige. Altså det som kjennetegner mer den gamle loven og pakten.
Så skapelsen / menneskeheten må forenes med det guddommelige for å motta den guddommelige naturen (karakteren) og evig liv. I disse to store budene ses foreningen mellom det guddommelige og det menneskelige. Kristus representerer denne enheten. Gud inkarnert i kjødet, i menneske. Skaperen med det skapte. Han var Menneskesønnen og Guds sønn, perfekt samtidig.
For å motta Guds bokstavelige rike, må vi først motta Hans åndelige rike, det usynlige, som er av nåde ved Guds ånd, gjennom tro. Lukas 17:21. For å kunne arve den nye jorden vil vi måtte bli født på ny og motta det nye mennesket og slik bli sønner og døtre av Gud, gjennom hans Sønn, Kristus. Gud og menneske forent: Guds to hoved-bud forent. Her kommer også sabbatsbudet inn, som forener disse to budene: Det himmelske med jordiske. må vi først ta imot Gud gjennom hans hellige ånd. Dette er grunnen til at dette er en test nå mot den siste enden av tidsalderen, mer enn noen gang før i denne jordens historie. Fordi den kristne kirke gradvis beveger seg nærmere Gud, ved hans ånd. Fra mørke til lys. Fra gammel, til ny lov, pakt og orden. Også individuelt, i helliggjørelsesprosessen, går vi fra umodenhet til modenhet. Fra gammelt menneske som vandrer ved beskuelse, til nytt menneske som vandrer ved Jesu tro.
Kirkens rystelse representerer slutten på det skapte: det er slutten på skapelsen uten den guddommelige natur, uten Gud. Hebreerne 12: 26-29. Nazisme, sosialisme og humanisme representerer kjærlighet til skapelsen, ikke for skaperen. De er forenet med skapelsen, denne verdens fyrste som representerer den falne naturen, skapelse uten Gud. Derfor blir de sittende fast i denne verden, denne jorden og skapelsen uten Gud. Forent under banneret til denne verdens prins. Den nye fødsel og rettferdighetens frukt blir født ved smerte, som ved en fødsel, ved å motta Kristus og hans ånd og lov i oss. Lidelse er en del av rettferdighetens vei. Selv Kristus ble fullkommen gjennom lidelse. (Hebreerne 2:10)
Frukt er en type skapelse, resultatet av kreativ kraft. Denne kraften kan bare komme fra to kilder: god (Gud) eller ond (Satan).
Magien til denne verden og dens prins er av grunnere natur. Den er bundet til skapelsen, bundet til den falne engelen. Mens Guds magi er av dypere, høyere og renere natur. For Gud er ordet av høyeste prioritet. Det kommer først. Det betyr ikke at det ikke er plass til andre typer "kreasjoner", som sang og musikk, design og så videre. Når vi går frem i helliggjørelsen fra umodenhet (vandring, i henhold til den gamle pakten = kjødets lov og ånd ved beskuelse) til økt modenhet (vandring i henhold til tro, ved ånden, det usynlige), vil ordene vi taler og skriver, musikken vi lytter til osv, bli mer i harmoni med den nye, modne loven. Dette kan høres ut som liberalisme, men i virkeligheten er den balansert, derav sentrert, litt bøyd mot venstre, der hjertet er.
Denne nye fødselen kan bare skje ved å bli oppdratt av Gud i hans prosess, og den guddommelige utdannelsen innebærer både velsignelser og lidelser. Slik mottar vi hans skapende kraft. Så det er ikke av oss selv, ved vår egen ånd, for at ingen skal rose seg.
Den nye fødselen skjer gradvis og dannes i det hemmelige og helligste stedet, som er hjertet og sinnet, et sted der mennesket og Satan ikke får makt til å ødelegge dersom vi blir i Kristus. Denne prosessen kan tilskyndes ved å gå gjennom mer prøvelser i perioder. Gitt at vi ikke avviser Gud og lidelsesprosessen, og at vi lærer av det. Merk at vi ikke skal provosere frem vår egen lidelse, men at vi stort sett ikke skal stikke av fra prøvelser når de kommer. Både teori og erfaring er nødvendig for å lære å vandre i samsvar med Guds ånd. I de siste stadiene av denne jordens historie opplever vi større perioder med tester og ildprøver, noe som betyr at vi kan avansere raskere, og dermed motta et mer fullstendig mål av den hellige ånd. Her er bønn og meditasjon avgjørende for å få kontakt med Gud, med det guddommelige, og kunne motta den guddommelige naturen.
Hebreerne 12:11
For at skaperen og hans lov skal fortsette å eksistere med perfekt fred og glede,
må noe av skapelsen også fortsette å eksistere.
For at skapelsen skal fortsette å eksistere, må Guds karakter, lov og rike testes og demonstreres, for at skapelsen skal kunne ta et valg. Et krav med hensyn til hans lov er frihet og dermed også fritt valg. Gud er kjærlighet og sann kjærlighet må velges.
Ulydighet var uunngåelig og måtte oppstå på et tidspunkt. Siden Gud og Satan ikke kan eksistere samtidig, ble Satan kastet ut av himmelen på grunn av ulydighet, av fri vilje. Det samme gjaldt 1/3 av alle englene. De ble kastet ned til denne jorden. Menneskeheten fikk et fritt valg med tanke på hvilken stemme og visdom de valgte å høre på når testen kom, men likevel var det første menneskeparet ulydige mot Gud. Med følgen av menneskehetens fall og introduksjonen til syndeviruset. Mennesket ble kastet ut av Edens hage, og lidelse og død ble introdusert.
Les 1. Mosebok, kapittel 1-3.
Merk at både Lucifer, englene som falt, og Adam og Eva, ble omstendelig advart om konsekvensene av ulydighet mot Gud.
Så ser vi kirken gå gjennom en lang ørkenvandring, fra mørke (gammel pakt) til økt lys (ny pakt), med Jesu Kristi første komme og misjon. Hans død, gravleggelse og oppstandelse. Hans perfekte vei og helliggjørelse (selv om Han ikke trengte å gå den veen da Han var den mest perfekte, og uten synd). Samt Hans syndeoffer til hele menneskeheten, for å redde dem fra evig død og for å kunne bli gjenforent med Gud og himmelen. Ved å bli rettferdiggjort og helliggjort ved Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.
For at sann kjærlighet, fred og lykke skulle kunne fortsette. For at Guds lov, guddommelig kjærlighet (1. Kjærlighet til skaperen (Gud) 2. Kjærlighet til skapelsen) skulle eksistere, måtte det skje på denne måten.
Når vi ser korset, ser vi Guds lov og karakter perfekt demonstrert. Faderen ofret sin enbårne Sønn, og Sønnen ofret seg selv, på vegne av hele verden, hele universet, for hele skapelsen. For oss alle…
Det var ingen annen vei, bortsett fra den smale veien, korsets vei. Veien, sannheten og livet, Jesus Kristus.
top of page
bottom of page
Comments