Print/last ned artikkel:
1 Mosebok 1:1
Guds Ånd = Skaperen .
Usynlig. Likevel er han kjærlighet. Hans rike, hans lov, hans ånd, hans karakter = guddommelig kjærlighet.
Siden Faderen og Sønnen er kjærlighet, trengte han noen å elske. Derfor skapte de "skapelsen". Engler, menneskehet, dyreriket. I den rekkefølgen med tanke på hierarki. Skapelsen representerer det "synlige", det observerbare, det tilsynelatende. Skapelsen kommer på andreplass. Alltid under skaperen i hierarki og autoritet og prioritet. Det samme gjelder hva skapelsen representerer. (Kristi lov = Åndens og troens lov). Bibelen sier i Hebreerne 2: 9-11:
Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.
For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser. Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre. . . "
Hebreerbrevet 12:14: "For uten helliggjørelse skal ingen se Herren."
Så her ser vi fra Guds ord at en av grunnene til at han tillater disse 6000 årene + utfolde seg, skyldes egenskapene til hans lov og karakter av guddommelig kjærlighet. Han ønsket et fellesskap, en familie. Og han visste helt siden begynnelsen at bare de som er rene og hellige og har en tro, og fylt med samme lov og karakter, vil noensinne kunne forenes som en. Ellers har vi helvete. Det er den eneste måten evig glede og kjærlighet noensinne kunne ha blitt oppnådd. Og hver eneste sjel, både engler og mennesker, har fått et valg. Alle har fått gaven å velge Guds rike, og mennesker, Jesu helliggjørelse og hans vei til rettferdighet.
Guds lov kunne sannsynligvis ikke eksistert, hvis han ikke hadde noen å elske. Siden sann kjærlighet er fri, må den velges.
Så her ser vi fra Guds ord at en av grunnene til at han tillater disse 6000 årene + utfolde seg, skyldes egenskapene til hans lov og karakter av guddommelig kjærlighet. Han ønsket et fellesskap, en familie. Og han visste helt siden begynnelsen at bare de som er rene og hellige og har en tro, og fylt med samme lov og karakter, vil noensinne kunne forenes som en. Ellers har vi helvete. Det er den eneste måten evig glede og kjærlighet noensinne kunne ha blitt oppnådd. Og hver eneste sjel, både engler og mennesker, har fått et valg. Alle har fått gaven å velge Guds rike, og mennesker, Jesu helliggjørelse og hans vei til rettferdighet.
Kristus var Faderens enbårne Sønn. Men Bibelen sier at Faderen ønsket mange sønner. Så kanskje var korset den eneste måten dette kunne skje på? For alle som vil regjere på den nye jorden. Det innebar et offer til en viss grad for alle. Spesielt for den falne rase, men enda mer for den plettfrie Guds Sønn. Samtidig fortjente de falne ikke nåden og frelsen, og korsets vei var en gave fra Gud. Men gaven vi mottar innebærer likevel at vi ofrer selvet og verden.
Og Faderen ofret sin egen enbårne Sønn. Det var Faderen og Sønnen som ikke hadde trengt å ofre noe, da de var og er perfekte og ufalne. De gjorde det utelukkende av uselvisk kjærlighet for skaperverket. Når det gjelder englene som aldri falt, måtte de ikke gå på korsets vei, men det innebar mye arbeid og offer også for dem. Ellers kunne muligheten for en familie, et samfunn av hellige vesener, sannsynligvis ikke ha eksistert i all evighet? For når den mest perfekte av alle de skapte englene kunne falle i denne grad, hva ville ha forhindret flere av de hellige englene i å falle før eller siden? Det ser ut til at Guds lov måtte demonstreres for at de skapte vesener virkelig kunne stole på Gud som den suverene Herre, og hans lov og regjering som hellig og rettferdig. Det er kun ved Gud og Hans nåde at skapelsen kan bli og forbli fylt med Hans guddommelige kjærlighet.
Hjertene og sinnene våre må testes og renses grundig i Jesu helliggjørelse og ved Hans offer og frelsesgave, for at Gud skal kunne stole på at vi aldri vil være årsak til at syndeviruset oppstår på ny, etter dommens dag, hvor synden vil bli fjernet fra Universet, dersom vi slipper inn i Guds rike.
Merk også at Jesus gikk korsets vei, som vi også må gå, selv om Han gikk gjennom mest lidelse av alle og uten synd. Men Han led også døden for våre synder, for at vi skulle slippe den straffen vi alle fortjener, som er den andre død. Vi kan kun elske og bære rettferds frukt, inkludert selvoppofrelse, ved at Gud elsket oss først, og ved Hans nåde. Så alt er like fullt av Ham og ved Ham, selv om vi må velge å tro på og samarbeide med Gud og gå den veien Han har forberedt for oss. Og alle skapninger, både engler og mennesker, har fått muligheten til å bli en del av det himmelske samfunn. Ved å velge det sanne lyset og leve opp til det, om de har mottatt lite eller mye, så vil Gud kreve mer av dem som har mottatt mye lys. Slik vil alle raser ha fått en mulighet og valg til å ta imot lyset og bli lysets barn. (Romerne 2:13-16) Siden sann kjærlighet er fri, må den velges. Siden skapelsen ikke er ufeilbarlig og ufullkommen i forhold til Skaperen som er ufeilbarlig og perfekt, kom det onde inn. Stoltheten i skapelsen kom først inn gjennom Lucifers engel. Lucifer, den høyeste engelen i himmelen etter Kristus, klarte å få 1/3 av skapelsen på sin side i sitt opprør mot Gud. Han og resten av de falne englene ble kastet ut av himmelen, fordi de ikke angret. Lucifer som ble Satan etter han ble kastet ut av himmelen, som representerer prinsen/e i denne verden, fikk lov til å demonstrere sin lov og filosofi her på denne jorden. Legg merke til at konger og fyrster i denne verden betyr hver eneste person, som ikke omvender seg. Husk at kongen i Babylon, Nebudkadnesar, angret på sin stolthet og ble frelst. Hver person som setter seg opp på samme nivå som Gud, som lik i autoritet som skaperen, tror de er en konge = gud i seg selv. Selv om de ikke tror på en gud, tilber de fremdeles skapelsen og anerkjenner ikke en Gud, skaperen, som den øverste, langt over skapelsen. Kristne er også i fare her, hvis de ser sannheten som representerer Gud, som begrenset. De tror som standard at Gud og hans sannheter har begrensninger, og dermed gjør de Gud til en liten gud, som er Satan eller skapelsen.
Når det er sagt, dersom vi tar veien frem mot rettferdighet, for å få del i den guddommelige naturen, så er ikke det ensbetydende med at vi blir guder, men vi kan bli Guds sønner og døtre. Fordi vi blir oppdratt, utdannet av Ham, i hans guddommelige rettferdighetsskole. Detter er veien til å bli gjenskapt i Guds bilde. Kristus trappet ned fra sin trone og tok på seg menneskets natur, mens han fortsatt var Gud i sin indre natur (av nåde = kraft fra Guds hellige ånd gjennom tro), for å vise oss det guddommelige mønsteret. Samt for å bli det store offerlammet som kan ta bort verdens synd. Guddom og menneskehet kombinert. Hans vei er korsets vei, korsfeste kjødets lov (gammel pakt/ lov) som kjennetegnes ved å vandre i beskuelse, mer enn ved tro. Gud ber oss å følge i vår herre, Jesus Kristi, fotspor og korsfeste vårt kjød, det vil si kjødets lov som er denne verdens ånd og lov. Dersom vi går videre på denne veien, og består ulike tester og prøvelser, uten å gi opp vår tro, vil vi komme nærmere Gud og Kristi hjerte. Det betyr at vi blir nødt til å smake på mange av de samme sorgene som Kristus måtte smake, blant annet når vi blir konfrontert med menneskehetens/skapelsens hjerte uten Guds ånd.
Vi blir nødt til å drikke dette bitre begeret, også for å forstå Guds lov og karakter bedre. For å forstå hva guddommelig kjærlighet er, må vi oppleve fraværet av denne kjærligheten, for å kjenne den store kontrasten. På denne måten vil vi lære å hate denne verdens ånd, og lære å elske Gud og Kristus, skaperen. Vi blir nødt til å gå gjennom kjedsomhet, ensomhet, lidelse, hverdagslige forhold, alle disse opplevelsene og tilstandene som er en konsekvens å bli konfrontert med denne verdens lov og ånd. Denne verdens ånd vil alltid prøve å trekke deg tilbake og bort fra Gud og himmelen. De vil alltid prøve å «dra deg til helvete», som er denne verden, og skaperverkets hjerter og sinn som ikke er fylt mer fullstendig med Guds ånd. Det er strengt nødvendig å passere gjennom disse negative opplevelsene for at vi skal hate synden, og denne verdens ånd så mye, at vi til slutt vil være trygge på ikke å la synd oppstå for andre gang. Så et perfekt hat mot ondskap og synd, i samsvar med Guds normer. “Ondskap i Herrens øyne”. Fordi denne verden vil kalle godt for ondt og ondt for godt. Vende mørke til lys og lys til mørke. Forsøke å snu Gud til Satan og Satan til gud. Dyret vil søke å endre tider og lover ... Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes hellige, og tenke på å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for én tid og tider og en halv tid*. Daniel 7:25. Det vil si Guds lov. Dette ser vi eksemplifisert i sabbatsbudet, det fjerde bud. Det budet som spesifiserer Gud som skaperen, og hans autoritetsområde og herredømme, er blitt endret fra den 7. dagen (7 representerer Gud) til den første dagen, uten noen autoritet fra skaperen, og slik overfører autoriteten til skapelsen. Derav et symbol på å tilbe skapelsen over skaperen. Å si at det ikke er noen forskjell med tanke på hovedvekt og verdi i forhold til det ytre og indre mennesket, er omtrent det samme som å si at det ikke er noen forskjell med hensyn til prioritering av Kristi 1 og 2. store bud. Disse hovedbudene oppsummerer jo de ti bud. De fire første budene summert opp i det første, og de seks siste oppsummert i det andre.
1. Kjærlighet til Gud, skaperen. Usett. Evig. Himmelsk.
2. Kjærlighet til skapelsen. Sett. Midlertidig. Jordisk.
Satan, denne verdens ånd, "kongen av Babylon", dyret, prøver å sidestille det første og det andre store budet. Ved å gjøre dette prøver han å sidestille skapelsen med skaperen. Han selv som Gud. Hans formål hele denne tiden.
«Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige. .» - Hebreerne 11:3
Den gamle loven og pakten representerer det beskuelige, den umodne loven, derav en fallen lov, etter at lyset kom, og det var et skifte fra den gamle ordenen/loven til den nye. Det nye lyset er ikke nytt, men har eksistert siden tidenes begynnelse. Det åpenbarer Gud, som er sannheten og lyset, gradvis. På grunn av synd, og fordi Guds lov er basert på guddommelig kjærlighet, som er gratis og etter eget fritt valg, var det uunngåelig at vi måtte bli presentert for mørke og synd i en periode, slik at vi kan vandre fra umodenhet (mørke) til modenhet (lys). Denne nye, evige loven og pakten representerer loven av tro og ånd. Dette er å vandre, ikke ved beskuelse, men ved det usynlige (tro), som er av evig verdi.
Så, under den gamle ordenen, under den gamle pakt, ser vi Gud nå ut til menneskeheten (skapelsen) i en mer synlig og bokstavelig forstand. Miraklene er mer av en fysisk, tilsynelatende natur. Bokstavelig ild, bokstavelig deling av havet, mer fokusert på fysisk helbredelse. Guds stemme var mer bokstavelig, hørbar. Etter hvert som tiden går, og spesielt etter Kristi død, som markerer et betydelig skifte fra den gamle til den nye loven, et skifte fra det seremonielle, ytre og tilsynelatende / beskuelige, bokstavelige, fysiske og sanselige, det forgjengelige. Til å gå mer og mer over til det åndelige, det indre, det usynlige, det dypere, av evig verdi. Som kjennetegner mer den nye, modne loven og pakten.
Kristus når han kom første gang, var Gud, ikke i sin ytre natur, kjødet, men det indre. I sitt hjerte og sinn, ved å ha Guds ord og lov perfekt skrevet på sitt hjerte og sinn, ved et fullstendig mål av den hellige ånd. Derfor var hans karakter, Gud..
Jesus, Guds enbårne sønn, er herre og øversteprest, og slik representert av den nye eller modne pakten: det usynlige, det dypere, det åndelige, det evige.
Skapelsen i seg selv er representert av det observerbare, det bokstavelige, det mer overfladiske, de mindre tingene, det forgjengelige. Altså det som kjennetegner mer den gamle loven og pakten.
Så skapelsen / menneskeheten må forenes med det guddommelige for å motta den guddommelige naturen (karakteren) og evig liv. I disse to store budene ses foreningen mellom det guddommelige og det menneskelige. Kristus representerer denne enheten. Gud inkarnert i kjødet, i menneske. Skaperen med det skapte. Han var Menneskesønnen og Guds sønn, perfekt samtidig.
For å motta Guds bokstavelige rike, må vi først motta Hans åndelige rike, det usynlige, som er av nåde ved Guds ånd, gjennom tro. Lukas 17:21. For å kunne arve den nye jorden vil vi måtte bli født på ny og motta det nye mennesket og slik bli sønner og døtre av Gud, gjennom hans Sønn, Kristus. Gud og menneske forent: Guds to hoved-bud forent. Her kommer også sabbatsbudet inn, som forener disse to budene: Det himmelske med jordiske. må vi først ta imot Gud gjennom hans hellige ånd. Dette er grunnen til at dette er en test nå mot den siste enden av tidsalderen, mer enn noen gang før i denne jordens historie. Fordi den kristne kirke gradvis beveger seg nærmere Gud, ved hans ånd. Fra mørke til lys. Fra gammel, til ny lov, pakt og orden. Også individuelt, i helliggjørelsesprosessen, går vi fra umodenhet til modenhet. Fra gammelt menneske som vandrer ved beskuelse, til nytt menneske som vandrer ved Jesu tro. Kirkens rystelse representerer slutten på det skapte: det er slutten på skapelsen uten den guddommelige natur, uten Gud. Hebreerne 12: 26-29. Nazisme, sosialisme og humanisme representerer kjærlighet til skapelsen, ikke for skaperen. De er forenet med skapelsen, denne verdens fyrste som representerer den falne naturen, skapelse uten Gud. Derfor blir de sittende fast i denne verden, denne jorden og skapelsen uten Gud. Forent under banneret til denne verdens prins. Den nye fødsel og rettferdighetens frukt blir født ved smerte, som ved en fødsel, ved å motta Kristus og hans ånd og lov i oss. Lidelse er en del av rettferdighetens vei. Selv Kristus ble fullkommen gjennom lidelse. (Hebreerne 2:10)
Frukt er en type skapelse, resultatet av kreativ kraft. Denne kraften kan bare komme fra to kilder: god (Gud) eller ond (Satan). Magien til denne verden og dens prins er av grunnere natur. Den er bundet til skapelsen, bundet til den falne engelen. Mens Guds magi er av dypere, høyere og renere natur. For Gud er ordet av høyeste prioritet. Det kommer først. Det betyr ikke at det ikke er plass til andre typer "kreasjoner", som sang og musikk, design og så videre. Når vi går frem i helliggjørelsen fra umodenhet (vandring, i henhold til den gamle pakten = kjøttets lov og ånd ved beskuelse) til økt modenhet (vandring i henhold til tro, ved ånden, det usynlige), vil ordene vi taler og skriver, musikken vi lytter til osv, bli mer i harmoni med den nye, modne loven. Dette kan høres ut som liberalisme, men i virkeligheten er den balansert, derav sentrert, litt bøyd mot venstre, der hjertet er. Denne nye fødselen kan bare skje ved å bli oppdratt av Gud i hans prosess, og den guddommelige utdannelsen innebærer både velsignelser og lidelser. Slik mottar vi hans skapende kraft. Så det er ikke av oss selv, ved vår egen ånd, for at ingen skal rose seg.
Den nye fødselen skjer gradvis og dannes i det hemmelige og helligste stedet, som er hjertet og sinnet, et sted der mennesket og Satan ikke får makt til å ødelegge dersom vi blir i Kristus. Denne prosessen kan tilskyndes ved å gå gjennom mer prøvelser i perioder. Gitt at vi ikke avviser Gud og lidelsesprosessen, og at vi lærer av det. Merk at vi ikke skal provosere frem vår egen lidelse, men at vi stort sett ikke skal stikke av fra prøvelser når de kommer. Både teori og erfaring er nødvendig for å lære å vandre i samsvar med Guds ånd. I de siste stadiene av denne jordens historie opplever vi større perioder med tester og ildprøver, noe som betyr at vi kan avansere raskere, og dermed motta et mer fullstendig mål av den hellige ånd. Her er bønn og meditasjon avgjørende for å få kontakt med Gud, med det guddommelige, og kunne motta den guddommelige naturen.
26.3.21
Hebreerne 12:11 For at skaperen og hans lov skal fortsette å eksistere med perfekt fred og glede,
må noe av skapelsen også fortsette å eksistere.
For at skapelsen skal fortsette å eksistere, må Guds karakter, lov og rike testes og demonstreres, for at skapelsen skal kunne ta et valg. Et krav med hensyn til hans lov er frihet og dermed også fritt valg. Gud er kjærlighet og sann kjærlighet må velges.
Ulydighet var uunngåelig og måtte oppstå på et tidspunkt. Siden Gud og Satan ikke kan eksistere samtidig, ble Satan kastet ut av himmelen på grunn av ulydighet, av fri vilje. Det samme gjaldt 1/3 av alle englene. De ble kastet ned til denne jorden. Menneskeheten fikk et fritt valg med tanke på hvilken stemme og visdom de valgte å høre på når testen kom, men likevel var det første menneskeparet ulydige mot Gud. Med følgen av menneskehetens fall og introduksjonen til syndeviruset. Mennesket ble kastet ut av Edens hage, og lidelse og død ble introdusert. Les 1. Mosebok, kapittel 1-3.
Så ser vi kirken gå gjennom en lang ørkenvandring, fra mørke (gammel pakt) til økt lys (ny pakt), med Jesu Kristi første komme og misjon. Hans død, gravleggelse og oppstandelse. Hans perfekte vei og helliggjørelse (selv om Han ikke trengte å gå den veen da Han var den mest perfekte, og uten synd). Samt Hans syndeoffer til hele menneskeheten, for å redde dem fra evig død og for å kunne bli gjenforent med Gud og himmelen. Ved å bli rettferdiggjort og helliggjort ved Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. For at sann kjærlighet, fred og lykke skulle kunne fortsette. For at Guds lov, guddommelig kjærlighet (1. Kjærlighet til skaperen (Gud) 2. Kjærlighet til skapelsen) skulle eksistere, måtte det skje på denne måten. Når vi ser korset, ser vi Guds lov og karakter perfekt demonstrert. Faderen ofret sin enbårne Sønn, og Sønnen ofret seg selv, på vegne av hele verden, hele universet, for hele skapelsen. For oss alle… Det var ingen annen vei, bortsett fra den smale veien, korsets vei. Veien, sannheten og livet, Jesus Kristus.
Comments