top of page

Styggedommen og dyrets merke i en videre forstand.

Print /last ned:


Noen sabbatsholdere, (slik som noen SDA), observerer riktignok den riktige dagen av den 7. dagen sabbaten, samtidig som de kanskje ikke overholder den dypereliggende betydning av den 7. dagen sabbaten, å være lojale mot Herren av sabbatsdagen. Selv om vi skal ha fokus på tingene i denne verden, inkludert helseform og humanitær hjelp, så er det å sette det først, eller kanskje til og med helt utelukke det av åndelig verdi, antyder da at en person ser ting fra et froskeperspektiv og vandrer ved beskuelse, i stedet for fra et fugleperspektiv, og vandre ved tro, det å ha et evig perspektiv på ting. En ateist og humanist som definitivt vandrer ved beskuelse og ikke ved tro, vil ofte i stor grad fokusere på både fysisk helse, miljøvern og humanitær hjelp, mens han fullstendig latterliggjør ideen om evangelisering.

Så dersom hovedfokuset blir feil, så ender vedkommende opp med å tilbe skapelsen (det forgjengelige/åpenbare riket) i stedet for skaperen og Hans åndelige rike. Igjen, hva hovedfokuset ditt er, hva som er din FØRSTE prioritet, blir ditt idol, din gud. Og også for andre å nekte å gå videre til større lys, sette seg fast i den gamle, umodne (falne) loven, pakten og ordenen.

Både dagen og ånden i det fjerde bud er imidlertid viktig, men det åndelige veier enda tyngre. Se Matteus kap. 23 Slik kan altså de som hevder å håndheve den sanne Sabbatsdagen, samtidig altså vanære Herren av Sabbaten og selve den dypere, mer fullstendige betydningen av den syvende dags sabbat. De vil da vandre ved beskuelse (ifølge loven og ånden til denne forgjengelige, fysiske verden) i stedet for ved tro på det åndelige, usynlige, først og fremst. (Søk Guds rike først. Vi skal elske Gud (Skaperen) og Hans rike over alt og alle. Og deretter mennesket (skaperverket) på andre plass, med tanke på prioritet. Matteus 22:37-39. Jeg tror det ofte debatterte kapittel 4 i Hebreerboken snakker om både den bokstavelige og den åndelige, dypere betydningen av den 7. dags sabbaten. Å komme inn i Kristi hvile, både bokstavelig talt når det gjelder å observere den 7. dags sabbat, men også det å korsfeste loven og ånden til selvet/ kjødet/ til denne verden, og gå videre fra den gamle, umodne loven, pakten og ordenen, til den nye, modne, evige. Styggedommen og dyrets merke kan også i en bredere forstand være å omfavne den dypere, åndelige betydningen av den falske sabbatsdagen, søndag. Som er å tilbe skapelsen eller herren i den gamle loven, pakten og ordenen, over Skaperen, Herren for den sanne syvende dags sabbat, som helliggjør oss fra den gamle, umodne, til den nye, modne, evige loven, pakten og ordenen der Jesus er øversteprest. Hvor? I kirkene, spesielt da i Guds påståtte endetids sabbats holdende kirker. Både til venstre og til høyre. Ved å ha et for sterkt overfokus på det forgjengelige, skaperverket, det fysiske riket av denne verden, og dermed sette det nest største budet over det første. Slik kan en da bryte den dypere, åndelige betydningen av den 7. dags sabbat og slik være utro mot Sabbatens herre i dens helhet.

Men de kristne som sier at de beholder sabbatens ånd, må være klar over at selv om Kristus kom for å oppfylle og gjøre loven større, kom han ikke for å oppheve den. Matteus 5:17.

Å avvise dagen for det fjerde bud betyr fremdeles at du overser et bud som er en del av det første og største hovedbudet. De fire første handler om vår lojalitet til vår skaper og det andre handler om å bry seg om skaperverket (mennesket i førte rekke). Sabbaten symboliserer også ekteskapet mellom det guddommelige (Skaper) og mennesket (skaperverket), selv om vi alltid skal elske Skaperen og det åndelige først, og det som er av skaperverket, det fysiske på andreplass. Når det gjelder Sabbatsbudet med tanke på bokstav vs. ånd, for de som skulle argumentere slik, så er de helt I harmoni her. Det å observere den riktige dagen (Den syvende dag), som Gud helliget og satte til side som et tegn mellom Ham og skaperverket, betyr ikke at du ikke holder ånden av loven og visa versa.

Dagen er viktig, en dag som ble helliget og satt en side for å tilbe og huske vår Skaper og pleie forholdet mellom Skaperen og skaperverket på en spesiell måte. En dag som symboliserer og får oss til å huske å elske og tilbe Gud og hans nye, evige, åndelige orden og rike fremfor alt annet. En dag som vil bli husket og observert gjennom all evighet. Så hvis vi ønsker å vise at vi er lydige mot og elsker Skaperen fremfor alt annet, og ønsker å arve denne nye jorden, hvorfor ikke ta beslutningen om å vise det allerede i dag?

Og til de som bekjenner seg å holde den sanne sabbat, som tror de vil bli beseglet dersom de observerer den 7. dagen, husk at jødene gjorde og fortsatt praktiserer det samme, og likevel blir de ikke automatisk forseglet på grunn av det. Hvorfor? Fordi de fornekter korset, veien, sannheten og livet, Jesu Kristi vei. Den eneste veien som kan lede dem fra den gamle umodne og falne loven, pakten og ordenen og motta den nye, modne, evige med Jesus Kristus som øversteprest. Som er den dypere betydningen av sabbaten som segl, å bli gjenskapt i Guds bilde og motta den guddommelige naturen. Fra ikke -helliggjorte mennesker fylt med loven og ånden til dyret, til helliggjorte mennesker fylt med Guds lov og ånd. Fra å ha en fallen natur som tilber skaperverket, til en karakter som naturlig alltid vil elske og tilbe Skaperen og hans åndelige rike først, og sette skaperverket og det fysiske riket på en bestemt andre plass. Og slik lære å vandre ved tro, ved ånden, ikke ved beskuelse, etter bokstaven. Så hvis du ikke blir helliget og nekter å gi opp gamle tradisjoner og dyrkelsen av det skapte, det begrensede, det falne, å korsfeste den perverse smaken til falne menneskehjerter, for å kunne motta den høyere, fyldigere den mer modne sannheten, så ærer du ikke herren av sabbaten. Du unnlater slik å motta hele sabbatens fylde, og kan slik ende opp med å motta dyrets merke, snarere enn Guds segl. Men alle som virkelig innser dette, angrer og omvender seg og mottar det nye, modne, fyldigere, kan fortsatt unngå merket og bli beseglet av den levende Gud, skaperen og helliggjøreren, og slik bli arvinger av den nye jord.


Her er det ytterst viktig at også denne artikkelen blir lest i denne sammenheng., da disse hører sammen.



Comments


bottom of page