Print / last ned:
Uansett hvem og hvilken tittel som angir kommandoen.
Hva Åpenbaringen 14:12 egentlig betyr.
1. La oss først se på det 5. på listen over de 10 bud.
Se 2. Mosebok 20:12. Og så ta en titt på Matteus 10.37.
Vi ser her at Kristus faktisk ber oss om å se bort fra det minste av lovens to hovedbud og slik være ulydige mot våre jordiske foreldre DERSOM deres bud eller ord ikke er i harmoni med den høyere lære, Kristi/Guds høyere lov.
Dette ville være å adlyde ordene og befalingene til våre jordiske foreldre, snarere enn ordene og befalingene til Vår himmelske forelder, uansett hvem som sier det, siden vi som da vill være lydige mot den lavere over den høyere lov.
Men vi skal snart se at det å være lydig mot vår himmelske Far over vår jordiske far, når deres bud ikke er i harmoni, betyr likevel ikke at vi bryter det femte budet i Guds lov.
Ellen White sier at hvis du setter de første 4 bud først, og er lydig mot dem, er du lydig mot hele loven.
Så hvis du er lydig mot din himmelske far og tro mot din himmelske "ektemann", over din jordiske far og ektefelle (som er blant de siste 6 og oppsummerer de nest største, i kategorien kjærlighet til skaperverket/menneskeheten) er du også lydig mot hele loven. Fordi Guds vilje alltid er til det beste for hele skaperverket/menneskeheten.
Men du ser at det fortsatt er det første og største som er over alt annet, noe som betyr at de er helligere. Ellen White sier til og med at det fjerde er det helligste.
Så ved å adlyde den første, størst over alt annet, er du lydig mot hele loven.
I det følgende avsnittet er det å ære foreldrene dine som i det 5. bud direkte knyttet til å adlyde foreldrene dine. Å adlyde betyr å adlyde deres ordrer.
Efeserne 6:1-3
"6 Barn, adlyd foreldrene deres i Herren, for dette er rett. 2 Hedre din far og mor, det er det første bud med løfte, 3 for at det må gå deg vel og du kan leve lenge på jorden."
2. Mosebok 20:12:
"Hedre din far og din mor, så du kan leve lenge i landet Herren din Gud gir deg."
Samme prinsipp gjelder også når vi snakker om annen autoritet vi blir bedt om å adlyde. Det betyr å følge deres råd og lover. Ta de eldste i kirken, for en kvinne å adlyde en mann i kirken og for menn å ikke adlyde læren fra en kvinne.
Dette er generelle prinsipper som jeg vil referere til som den mindre loven eller lovens bokstav, men lovens ånd vil be deg omgå disse ytre faktorene og bare se på innholdet .
Det samme gjelder å stole på alt som kommer fra munnen til Ellen White. Alt dette er i kategorien legalisme og blind tro.
Jeg snakker om det faktum at en person, uansett hvem han er, uavhengig av ytre faktorer som rase, nasjon, kjønn, alder, status, etc, kommer med et høyere doktrine enn en annen. Si en kvinne’s ord mot ordet fra en mann. Et budskap presentert av en tenåring mot et budskap som kommer fra en forelder osv. Det vil da være innholdet i budskapet (som representerer det indre, det av tro), som går foran hvem og hvilken tittel som uttrykker det. Dette gjelder spesielt hvis det er et åndelig problem. Da vil åndens lov gå foran bokstavens lov.
Les hele kapittelet i Galaterne 3. Og 2. Korinterbrevet 3.
2 . Se så del 7 i serien «Identifisere Bildet, Seglet/Merket til Dyret VS Guds» «Styggedommen og Dyrets merke i en videre fortstand» ....om å velge å holde den 7. dags sabbat som et eksempel der lovens bokstav og ånd, her snakker vi om det 4. bud, er i perfekt harmoni. Dette budet knytter de to hoved budene sammen, uten å gjøre dem likeverdige. Den forener Skaperen med skapelsen, samtidig som den plasserer Skaperen over skapelsen.
"Her er de helliges tålmodighet, her er de som holder Guds bud og har troen på Jesus" Åpenbaringen 14:12 Jeg tror vi innser nå at vi ikke bare snakker om de 10 bud på tavler av stein, som i lovens bokstav, men at dette refererer til åndens lov. Å gå videre fra den gamle, umodne loven, pakt og orden hvor vi dømmer etter beskuelse, etter bokstaven, til den nye, modne, evigvarende lov, pakt og orden, hvor vi lærer å vandre ved tro, ved lovens ånd. Dette er troens lov og orden, hvor Jesus Kristus er konge. Guds lov må bli skrevet på våre hjerter og sinn på korsets vei, som er Guds helliggjørelse. Som inkluderer de ti bud, men at vi også her må analysere og dømme etter lovens ånd. Så loven er da forstørret. Fra typisk til antitypisk. Fra umoden, mindre til moden og høyere. Vi ser også at de ti bud er delt inn i to kategorier: de to største budene hvor prioriteten er: 1. Kjærlighet til Gud, Skaperen og hans åndelige rike.
(Oppsummerer de første 4 av de 10 budene som omhandler vårt forhold til Gud, Skaperen)
2. Kjærlighet til menneskeheten, skapelsen og det fysiske riket.
(Summer opp de siste 6 av de 10 budene som omhandler vårt forhold til menneskeheten, skapelsen)
Les 2. Kor 3.
Herligere = helligere = høyere = fyldigere
Så igjen ser vi at hvis vi velger det mindre herlige eller mindre hellige, fremfor det som er mer strålende og helligere ETTER at det er åpenbart for oss, så blir det fra det tidspunktet regnet som synd.
Men her er et veldig viktig punkt til slutt:
Dersom du setter de første 4 bud først (som er oppsummert i det første og største budet om å elske Gud over alt og alle) , og er lydig mot dem, er du lydig mot hele loven. Så hvis du er lydig mot din himmelske far og tro mot din himmelske "ektemann", over din jordiske far og ektefelle (som er blant de siste 6 og oppsummerer det nest største bud, i kategorien kjærlighet til skaperverket/ menneskeheten) er du også lydig mot hele loven. Fordi Guds vilje alltid er til det beste for hele skaperverket/menneskeheten.
Men du ser at det fortsatt er det første og største som er over alt annet, noe som betyr at det er helligere. Ellen White sier til og med at det fjerde er det helligste.
Ved å adlyde det første og største over alt annet, er du lydig mot hele loven. Legg også merke til at det 4. budet som omhandler den 7. dags sabbaten er å sette Skaperen og hans åndelige rike først, over alt annet. Vi adlyder lovens bokstav med mindre det ikke er noen god grunn til å la være. Når bokstav og ånd kolliderer, så følger vi lovens ånd. Hvis bokstaven har blitt forstørret av en høyere, mer moden lære, forkaster vi den gamle og erstatter den med den nye og høyere, dersom det er en god grunn til det og doktrinene er på kollisjonskurs. Noen ganger er bokstaven og ånden i perfekt harmoni, som i bokstaven og ånden i det fjerde budet om den syvendedags sabbat. Det er et godt eksempel der man ikke skal forkaste bokstavens lov. Det er ingen gyldig grunn for det. Bokstaven er det som er mindre enn det som er høyere i sammenligning. Så hvis den dypere betydningen av sabbaten, av evig fred, er av større betydning enn å holde dagen, vil den i den sammenheng telle som den minste av de to. Likevel er dagen, bokstaven av budet fortsatt hellig og bør holdes siden det ikke er noen gyldig grunn til å forkaste det. Så her i det budet ser vi at bokstaven og ånden er i fullkomment samsvar, de motsetter seg ikke hverandre. Bokstaven til den 7. dags sabbat er fortsatt i kategori hellig og åndelig, men samtidig når du sammenligner det med den dypere betydningen av 7. dags sabbaten, som er å gå videre fra den gamle til den nye loven og Kristi orden, og bli født ved ånden, og gå inn til evig hvile i Kristus, er det likevel av større betydning enn å holde selve dagen. Likevel er det ingen gyldig grunn til å forkaste dagen og ikke adlyde bokstaven i det 4. bud. Det er fortsatt hellig. Og fordi det fortsatt er hellig, bør vi også adlyde bokstaven i den, og derfor er det en test for mange kristne i disse siste dager som tror at vi er frie til å forkaste den.
Jeg tror det ofte omdiskuterte kapittelet 4 i Hebreerbrevet snakker om både den bokstavelige og den åndelige, dypere betydningen av den syvendedags sabbat. Å gå inn i Kristi hvile, både bokstavelig talt når det gjelder å holde den 7. dags sabbaten, men også for å korsfeste loven og ånden til selvet/ denne verdens kjød, og gå videre fra den gamle, umodne loven, pakt og orden, til ny, moden og evigvarende.
Så det 4. bud bygger en bro til eller forener Skaperen med skapelsen, men også bokstaven og ånden, uten å ofre autoriteten og helligheten til Skaperen og det åndelige.
Comments